Bibelen - Guds Ord er levende!   
    Søk i våre sider:




Forsiden ABC om det viktigste BBIF info, møter mv Aktuelt I Bibelens lys Israel Landet Israel Nyheter, aktuelt Dokumentasjon facts Mediekampen Gaza fakta Judea og Samaria Vestbredden Antisemittisme og antisionisme Holocaust - Shoah Det jødiske folket Norway Israel and the jews Arkeologi Forsvar for Israel Kristen sang og musikk Diverse - apologetikk Advarsel villfarelse Ungdom Hands of Mercy SHALOM







 
 
Forsiden > Aktuelt > Israel > Forsvar for Israel

Forsvar for Israel  med fakta som du bør vite

Her kommer diverse fakta, bakgrunnsinformasjon som er viktig å vite om diverse forhold knyttet til Midt-østen og Israel.

Løgnen om "Palestina"

Oppfinnelsen av Palestina som et psykologisk våpen for å erobre ”Eretz Israel”.

Sammendrag:

For nesten 2000 år siden forbannet den romerske keiseren, Hadrian, det jødiske folk og bestemte at Judea heretter skulle kalles ”Palestina” etter filisterne, en gammel fiende av Israel som hadde forsvunnet fra verdens scene 600 år tidligere. Det var hans siste dolkestøt og  ”testamente” etter kriger, massakre, forfølgelse og eksil som i stor grad hadde utradert det jødiske nærvær i Judea.

De moderne fiendene av en gjenoppstått jødisk nasjon har i dag børstet støv av Hadrians forbannelse, og forsøker å få gjennomført et kolossalt tyveri: Den arabiske verden har reinkarnert ”Palestina” for å stjele Israels arv og landet til det jødiske folk.

Hadrians forbannelse” vil avsløre den store løgnen ”den palestinske sak” i en 120-minutters dokumentar. Filmen vil dokumentere at det aldri har eksistert et ”palestinsk”  folk, og at verden er blitt vant til ”sannheten” om den ”palestinske” perversjon av historien. Den avslører nåtidens krav og handlinger, som er så absurde og skurkaktige at folk som er uinformerte vil bli sjokkerte.

Da Arafat erklærte: ”Vår nasjon er den arabiske nasjon som strekker seg fra Atlanterhavet til Rødehavet og enda lenger”, høres det ut som om Arafats nasjon brer seg over et areal som er større enn Europa.

Hans forvrengte utsagn er et av de største og mest bemerkelsesverdige falsknerier i historien. Det er en suksessfull fabrikasjon at så mange ellers informerte mennesker har blitt lurt og forført. Denne propagandaen har blitt et mektig våpen brukt av Israels fiender, araberne, for å erobre Eretz Israel uten å avfyre ett skudd, uten hær, tanks eller jetfly. Det jødiske folk overlevde Hadrian. De vendte tilbake til sitt land og etablerte suverenitet over det på ny.

De gjenoppbygde Jerusalem som sin hovedstad, og bosatte seg i det øde Judea. De gjorde alt dette, bare for nå å bli konfrontert med Hadrians reinkarnerte forbannelse i arabisk forkledning; Arabere byttet navn til ”palestinere” og krever nå hele det gamle landet som sitt.

Som det blir forklart i filmen, er det mange israelere og folk som elsker Sion som har akseptert dette falske navnet og denne falske identiteten. Hadrians gamle forbannelse truer nå Israels eksistens. Israels suksess og utholdenhet og verdens håp om fred i det 21. århundre krever at bedrageriet og faren ved en palestinsk stat må bli avslørt og unngått. Det er vårt brennende håp at ”Hadrians Forbannelse” vil avsløre den historiske sannhet.

Del 1. – Hemmeligheten alle arabere kjenner.

På Annapoliskonferansen (i 2007) talte George Bush om sin visjon angående fordelene med to nasjoner for to folk.

Et av disse folkene har en klar identitet – det jødiske folk. Det skulle ha vært interessant å få vite identiteten til det andre folket. Allerede i 1977 var det en sentral talsmann for dette ”andre folket”, et medlem av lederskapet i PLO, Zahir Muhsein, leder av al-Sa’iqa-organisasjonen, som åpenbarte sannheten i et intervju med den nederlanske avisen Trouw:

Det palestinske folket eksisterer ikke. Opprettelsen av en palestinsk stat er bare et middel for å fortsette vår kamp mot staten Israel og for vår arabiske enhet. I dag er det i realiteten ingen forskjell mellom jordanere, palestinere, syrere og libanesere. Bare av politiske og taktiske grunner snakker vi i dag om eksistensen av et palestinsk folk, ettersom arabiske nasjonale interesser krever at vi fastholder (holder for sant) eksistensen av et eget ”palestinsk folk” for taktisk å møte sionismen. Jordan, som er en suveren stat med definerte grenser kan ikke gjøre krav på Haifa og Jaffa. Men som palestiner kan jeg uten tvil kreve Haifa, Jaffa, Beer-Sheba og Jerusalem. I samme øyeblikk som vi gjenvinner retten til hele Palestina, vil vi riktignok forene Palestina og Jordan.”

Ble du sjokkert? Dersom det palestinske folket ikke eksisterer, hva eksisterer da? Arabere som bor i Eretz Israel og som har forkledd seg som ”palestinere” på grunn av uredelige hensikter? ”Bare et middel for å fortsette kampen mot staten Israel”, for å bruke Muhseins ord. Et bedrageri som lyktes i den grad at til og med George Bush var blant dem som villeha en stat for dette bedrageriet.

Tror du Zahir Muhsein er alene? Dette gjennomsiktige bedrageriet om den såkalte eksistensen av Palestina er åpenbart for oss av alle de arabiske lederne.

Den avdøde syriske presidenten, Hafez al-Assad, erklærte i 1974: ”Det ville være passende for oss å nevne for de ansvarlige israelske myndighetene at vi betrakter Palestina ikke bare som en uadskillelig del av den arabiske nasjon, men som en del av Sør-Syria”.

I 1987 gjentok han seg selv ved en konferanse i Amman: ” Et land som heter Palestina har aldri eksistert”. Jordans konge Hussein svarte: ”Tilsynekomsten av den nasjonale palestinske karakter tjener som et svar på Israels krav at Palestina er jødisk”.

Det er likevel Arafat som ”tok kaka” da han i 1970, med oppriktig troskyldighet, sa til reporter Oriana Fallaci:

Spørsmålet om grenser interesserer oss ikke. Fra et arabisk synspunkt må vi ikke tale om grenser. Palestina er ikke noe annet enn en dråpe i et enormt hav. Vår nasjon er den arabiske nasjon som strekker seg fra Atlanterhavet til Rødehavet og enda lenger. PLO sloss mot Israel på vegne av panarabismen. Det dere kaller Jordan er ikke noe annet enn Palestina”.

Slike åpenbaringer er en øye-åpner for enhver som inntil i dag ikke har forstått maskerade-ballet som holdes i gang av araberne: Meningen med Arafats ord om at «Palestina er Jordan», betyr for det arabiske folk som lever under den panarabiske paraply at det fins allerede et land kalt Jordan som ble etablert for araberne av britene på 77% av landet Israel. Dette landet ble lovet det jødiske folk av Folkeforbundet i 1922. Hvor ellers i verden ville det bli etablert enda et land for et folk som allerede har 21 land?

Vel, vel, der fins knapt noe bedre vitnesbyrd fra Ahmed Shukari, selve grunnleggeren av PLO, enn erklæringen han kom med fra podiet i FN allerede i 1956 , da han var ambassadør for den arabiske liga:

En slik skapning som Palestina eksisterer ikke i det hele tatt. Dette landområdet er ikke noe annet enn den sørlige delen av Stor-Syria”.

Og dersom Ahmed Shukari sier at Palestina ikke eksisterer i det hele tatt, så blir den logiske slutning at ”palestinere” heller ikke eksisterer. Samme Shukari ble født av en tyrkisk mor i Libanon, og var en jordansk advokat. Han tjenestegjorde som ambassadør for Saudi-Arabia til FN i 1964. Etter at denne talentfulle skuespilleren, som byttet lojalitet som en kamelon, ble sparket av saudierne, ble han hyret av den egyptiske presidenten Gamal Abdel Nasser for å stifte ”Den Palestinske Frigjøringsorganisasjonen” , PLO, en organisasjon viet til frigjørelsen av et land som ifølge hans egne ord ikke eksisterte i det hele tatt.

Alle prominente talspersoner for det stakkars hjemløse ”folket” sier åpent: Araberne som bor i Eretz Israel er nøyaktig det samme arabiske folket som bor i Syria, Jordan eller Libanon. De utgjør ikke et eget land, men er en del av den enorme arabiske nasjonen som er oppdelt i mange arabiske land. Deres identitet er arabere, og oppfinnelsen av Palestina er bare en gjennomsiktig bløff: «et middel for å fortsette vår kamp mot staten Israel for vår arabiske enhet”.

Kan noe vitnesbyrd være bedre enn arabernes eget som avslører løgnene og forførelsen angående dannelsen av Palestina?

Det aller beste argument for at tanken om ”det palestinske folk” er en bedragersk oppfinnelse, og at alle arabere er ett folk, ble framsatt av ingen andre enn Mr. Husseini, lederen av ”Supreme Arab Committee”, til FN’s spesialkomite angående Eretz Israel i 1947:

Et annet hensyn, som er veldig viktig for den arabiske verden, er rasemessig ensartethet. Araberne bodde i et stort område som strakk seg fra Middelhavet til det Indiske hav. De talte ett språk, hadde felles historie, tradisjoner og aspirasjoner. Deres enhet var den solide grunnvoll for fred i en av de mest sentrale og sensitive regioner i verden. Av den grunn, er det ingen mening i at FN skulle gjøre det lettere ved å etablere en fremmed entitet innenfor en rotfestet enhet”.

Mr. Husseini hadde virkelig rett. Hans erklæring overfor FN’s undersøkelseskommisjon viser det enkle faktum at det finnes ikke noe ”palestinsk” språk og ingen egen ”palestinsk” kultur. Palestinerne er arabere, og de kan ikke skilles fra jordanere, syrere, libanesere, irakere osv.

Fjern løgnene og usannhetene fra arabernes argumenter, og du vil se at konflikten er mellom det arabiske, muslimske imperium på 21 stater og det jødiske folk, som krever retten til sitt eneste historiske hjemland, bestående av mindre enn en femdels prosent av landene under arabisk kontroll.

Dette er den fordreide historien om det største bedrag i historien, et bedrag uten sidestykke. Det er en så suksessfull bløff at mange folk ikke tviler på dens sannferdighet. Denne propagandaen er blitt et mektig våpen som Israels fiender, araberne, bruker til å erobre Eretz Israel uten å avfyre ett skudd, uten hær, tanks eller jetfly.

 

Del 2 – Arabernes endelige mål.

Som følge av Seksdagerskrigen forstod araberne, som ble slått av et lite land som var bestemt på å overleve, at det ikke ville være mulig å slå Israel militært. De forstod at den israelske Samson bare kunne beseires på den måten som filisternes listige Dalila gjorde. Og det er hva som hendte. Man hører ikke lenger skrikene som oppfordrer massene til folkemord, men heller sofisteri, en melodi nøye tilpasset det følsomme vestlige øre. Araberne oppdaget at fra et propagandasynspunkt, var det lettere å overbevise verdensopinionen om rettighetene det fattige, lille og frarøvede folket hadde til sitt eget land, enn å rettferdiggjøre kravet fra det enorme arabiske imperium om enda et krav på territorium fra et lite land som kjempet for sin eksistens.

Det palestinske folk er en fabrikasjon skapt med overlegg som et psykologisk våpen av arabiske land som ble slått i krig, en ”trojansk hest” for å erobre Eretz Israel, som Feisal Husseini sa etter Oslo-avtalen (i 1995).

Dermed var den verdensvide propagandakampanjen født, som snudde saken på hodet. Den israelske ”David” mot den arabiske ”Goliat” ble omskapt, ved sofistikert propaganda, til den israelske ”Goliat” som undertrykker den palestinske ”David”. Hensikten med denne propagandaen er å utradere og glemme navnet og identiteten til det gamle, bibelske Eretz Israel, og omdanne det til det ”palestinske folks” land, fabrikert av arabisk propaganda.

Ved slike midler fikk deres falske propaganda så sterkt fotfeste i media og liberalismens bastioner at ingen har viet mye oppmerksomhet til de enkle fakta, som Zahir Muhsein, Assad, Shukari, kong Hussein eller Arafat, åpent snakket om.

Ved hjelp av hjernevask, fabrikasjoner, løgner, falsknerier, og ved å utnytte verdens uvitenhet og internasjonale mediers overfladiskhet, har det funnet sted en prosess ved høylys dag i flere dusin år, som forfalsker og utraderer historien. Og akkurat som Goebbels og Hitler, erkepropagandistene fra det 20. århundre, spottende sa: Jo større løgnen er, desto flere vil tro den.

Ved å fullføre den palestinske løgns krav, vil identiteten til Eretz Israel opphøre. Etter tapet av landets identitet, følger tapet av vår rett til landet. For, om det finnes ”palestinere”, så må det vel også finnes et land som heter Palestina. Og om Palestina fins, fins det ikke noe Eretz Israel.

Det sørgeligste er at store deler av Israel selv allerede har falt i den arabiske propagandafellen. Det er disse som åpner døren for den trojanske hesten som vil ødelegge identiteten til Eretz Israel. Dette er en krig som ikke blir ført ved hjelp av våpen og armeer eller en krig om fysiske territorier. Den blir kjempet på slagmarken som gjelder landets identitet. Det romerske navnet ”Palestina” var en fiksjon oppfunnet av den romerske keiseren Hadrian etter Bar Kochba opprøret i 135 e. Kr. Det var en fiksjon av Hadrian da, og i samme grad en fiksjon av araberne i dag.

Det er en fabrikasjon som ikke representerer et folk, ikke den gang, og ikke i dag. Det er en sofistikert fiksjon oppfunnet med en bestemt hensikt, og bare denne ene hensikt, å viske ut et lands identitet. Om landet kalles Palestina, så er det jødiske folk okkupanter. Heter landet Eretz Israel, så er araberne okkupanter.

Dette er essensen av den arabiske propagandakrigen, som har til hensikt å stjele identiteten til Eretz Israel og omdanne det til Palestina, og ved slike midler få det til at det jødiske folk er okkupanter av Eretz Israel. Det er hele historien.

Dermed er agendaen klar: Den palestinske identitet er taktisk, kunstig og midlertidig. Den er bare et redskap i den panarabiske kamp mot Israel. Det forbløffende er at alt skjer åpent. Paragraf 12 i Det palestinske charter oppsummerer tanken om denne midlertidige identiteten ved å erklære:

Det palestinske folk tror på arabisk enhet. Det tror at for å fullføre sin oppgave, som er å realisere dette målet, så må det, på dette stadiet av sin nasjonale kamp, bevare alle komponentene av sin palestinske personlighet, og det må øke sin oppmerksomhet på sin egen eksistens, og forkaste alle planer som kan svekke det eller gjøre at det forsvinner”.

Fins det noe annet folk i verden som skriver i sitt charter om definisjonen av seg selv og bruker uttrykket ”på dette stadium”? Og hva vil neste stadium være? Åpenbart – etter å ha erobret Israel – vil territoriet bli delt opp mellom de arabiske landene, og disse arabiske landene vil kaste Palestina i historiens søppelkorg.

Som Arafat sa, det palestinske folk er en fiksjon. Det samme gjelder det jordanske folk, og alle de andre arabisktalende folk i Midt-Østen. Dette er ikke folk med forskjellig identitet, men deler av den store arabiske nasjon. Bare den har en ekte identitet. Etter deres egen definisjon kan de ikke deles opp i et antall folk med egne identiteter. De utgjør en nasjon som består av mange stater, slik Arafat sa til Oriana Fallaci i et uforsiktig øyeblikk.

For de sofistikerte saudiene, med sin saudiske fredsplan (fra 2002), er det klart at planens hensikt ikke er å aktualisere retten for det palestinske folk til selvbestemmelse, for et slikt folk eksisterer ikke. De skjuler sannheten at den store arabiske nasjon allerede har realisert sin rett til selvbestemmelse ved å etablere et stort antall land, der det ene landet spenner over omtrent 78% av arealet av mandatområdet som var tiltenkt Eretz Israel.

For araberne, som gapskratter av Vestens dumhet, er det klart at om enda en arabisk stat ser dagens lys i den vestre delen av Eretz Israel, vil det ikke ha noe med selvbestemmelse å gjøre, men krav om imperialistisk erobring av hele Eretz Israel ved den arabiske nasjon. Var George Bush (i 2008) med på å føre Israel mot dets ødeleggelse?

Den palestinske fabrikasjonen blir presist avslørt når vi lytter til autentiske arabiske stemmer. Den prominente arabiske historikeren, Dr. Philip Hitti, som uttalte seg til den anglo-amerikanske undersøkelses-kommisjonen i 1947 sa følgende:

Sir, Palestina har aldri eksistert i historien. Absolutt ikke!”

Professor Juhan Hazam, som vitnet for den samme kommisjonen, tilføyde:

Før 1917, da Balfour kom med sin deklarasjon, hadde det aldri vært noe palestinsk spørsmål, og det fantes ikke noe Palestina som en politisk eller geografisk enhet.”

En lokal arabisk leder, Abd al-Mahdi, som også vitnet for Peel-kommisjonen i 1937, sa følgende:

Det fins ikke et slikt land. Palestina er en benevnelse oppfunnet av sionistene. Det fins ikke noe Palestina i Bibelen. Vårt land var en del av Syria i hundrevis av år.”

I sannhet, dette er et bilde av den reelle situasjonen i 1918 ved begynnelsen av den britiske erobring av Eretz Israel.

Dersom det fantes noe spor av sannhet angående påstanden om historisiteten til det palestinske folk, så burde vi sannelig kunne vente å finne det nevnt i historiebøker og leksika, og også i arkeologiske undersøkelser.

Del 3 – Vil Israel fullføre Hadrians verk?

Så, veien til det palestinske helvete ble faktisk banet av kristne sionister med gode hensikter, slik som Lord Balfour, den britiske utenriksministeren. I Balfourdeklarasjonen, og ved mandats-bestemmelsene, besluttet forhandlerne, basert på historiske rettigheter, å gi Eretz Israel til det jødiske folk. Likevel brukte de Hadrians romerske navn, Palestina, som opprinnelig nettopp hadde hatt til hensikt å radere Israel fra kartet.

Fra det øyeblikket av var veien forberedt for fødselen av den palestinske fiksjon.

Navnet Palestina, som britene tilfeldigvis kalte landet, bar i seg ødeleggende spirer til den palestinske bløff, som om hele landet var stjålet fra det palestinske folk, et rotfestet folk, tusenvis av år gammelt. Dette var en utrolig, men suksessfull fabrikasjon, slik at store deler av det israelske samfunn ble fanget i fella. I rapporten som ble presentert for Folkeforbundet i 1938, gjorde britene det likevel klinkende klart:

Navnet ”Palestina” er ikke et land men en geografisk region.”

Ingen kunne ha forestilt seg i 1917, den tiden da Balfourdeklarasjonen ble vedtatt under Første verdenskrig, at noen kom til å bruke navnet Palestina for å skape en uhyrlig fiendtlig og falsk identitet i propagandaøyemed, og ville risse inn på sitt flagg ødeleggelsen av Israel.

Reporteren og forfatteren Joan Peters skriver i sin bok ”Fra uminnelige tider”:

Den eneste identiteten som aldri ble brukt (av innbyggerne i Eretz Israel) før 1967 var ”palestinsk araber”.

Den palestinske løgn ble ikke utklekket av noe land eller noe folk, men av to personer som tegnet et kart, to europeiske koloniministre, en engelskmann, Herman Sykes, og en franskmann, George Picot. På kartet sto skrevet ”Palestina”. Det var åpenbart for engelskmennene at Palestina som en suveren politisk enhet aldri hadde eksistert. Aldri hadde noen nasjon båret det navnet. Ingen hadde noensinne bedt for dets velferd. Det var et navn som ikke hadde eksistert i det hele tatt på 1300 år, ironisk nok, akkurat den tiden da muslimske imperier dominerte. ”Palestina” var en romersk, politisk fabrikasjon som hadde visnet og forsvunnet sammen med imperiet som hadde skapt det.

Landet gjenvant ikke sin uavhengighet før navnet Eretz Israel (Israels land), ble gjeninnsatt på hjertene til de første sionistene. Hadde ikke denne identiteten blitt bevart av det jødiske folk, og hadde det ikke blitt bevart i hjertene til de kristne Bibel-elskende nasjonene som utgjorde Folkeforbundet, hadde den nasjonale gjenfødelsen av det jødiske folk kanskje aldri funnet sted.

Dette er substansen i den krigen som blir ført på millioner av TV-skjermer over hele verden. Krigen blir ført angående identiteten til Eretz Israel. Krigen blir ført ved hjelp av alle medier, og det ser ut som om araberne har overtaket, mens Israel sitter igjen med et inntrykk av maktesløshet, av ennå ikke å ha identifisert slagmarken hvor dets skjebne vil bli beseglet.

Mens Israel forbereder jetfly og tanks til et militært slag, forbereder Israels fiender sine våpen for det endelige slaget, for å stikke den siste dolk i ryggen på staten Israel, som ikke forstår og ikke er klar for dette slaget. Uten at Israel forbereder seg for dette slaget, kommer til en forståelse av dets kompleksitet og frigjør seg selv fra de falske terminologiene og den konstante hjernevask, vil Israel bli overvunnet og landet ugjenkallelig bli tatt fra dem.

Vil Israel, som tappert overvant alle de arabiske armeene da de angrep (i 1948 og senere), også vite hvorledes de skal møte denne propagandaen som truer med å ødelegge landet?

Det ser ut som utfallet av slaget allerede er bestemt. Den arabiske propaganda har allerede gjennomsyret nervesystemet og ødelagt immunforsvaret som forsvarte det jødiske folk i 2000 år, Nå sier til og med Israels statsminister og utenriksminister (Netanyahu og Livni i 2008) at ”Det er i Israels interesse å etablere en palestinsk stat”.

Med andre ord, det de ønsker er at Bibelen blir omskrevet slik at kong Davids land i Bibelen blir landet til filisteren Goliat.

Kan noe være mer vanvittig? Fins det noen annen nasjon på jorden som oppfører seg på denne måten?

Det er mulig at Israel vil bli beseiret uten at et eneste skudd blir avfyrt, ved ganske enkelt å overgi sitt land til en ussel fabrikasjon, en grov, primitiv og falsk skrøne, en forførelse som skjuler ødeleggelsen som araberne forbereder for Israel? Kan Israels ledere (i 2014) være så blinde at de ikke ser faren som kommer ved at landets jødiske identitet blir tapt? Vil visjonene til profetene, som ble oppfylt da staten Israel ble etablert, bringe med seg ødeleggelsen av identiteten til det jødiske folks land, og føre til at de aksepterer den falske identiteten til Hadrians Palestina? Når løgner blir gjentatt mange ganger, blir de sannhet. En slik løgn er fabrikasjonen angående eksistensen av en historisk palestinsk identitet. Denne falske identiteten, som begynte med Hadrians forbannelse og ble gjenopplivet av Lord Balfour, har blitt et førsteklasses propagandaredskap. Det ble slik i det øyeblikk araberne så muligheten til å ødelegge identiteten til Eretz Israel, og dermed identiteten til det israelske folk, som har et navn som bærer stempelet av eierskap til landet.

Kampen mot Israel var limet som bandt sammen den arabiske verden, som ellers var innviklet i endeløse, interne krangler. Arabernes hensikt ved å fabrikere Palestina var ikke å bygge en nasjon, men å tilintetgjøre en nasjon. For å skjule denne agendaen, fant de opp ”faseplanen”. Første fase var oppfinnelsen av et ”palestinsk folk”. Andre fase er å avvikle Israel, som ble svekket og utmattet etter Oslo-avtalene (i 1993 og 95).

Ved slike midler skjulte araberne sin intensjon om folkemord ved hjelp av et ”nytt verktøy”, for å bruke Zahir Muhseins ord, så de kunne erobre Eretz Israel uten å avfyre ett skudd.

Alle disse løgnene og forfalskningene, hele dette kostyme-ballet blir markedsført av mediene, som er blitt tvungne medarbeidere til den største løgnen på jord. Det var akkurat dette Hadrian foutså. Det var grunnen til at han valgte navnet Palestina. Akkurat dette har også Hadrians arvtakere fotstått – de arabiske propagandistene som ved sin bruk av dette falske navnet skjærer av de historiske bånd mellom Israels folk og Israels land. Om de ikke hadde gjort det, ville det være umulig å bruke ordet ”erobring” Er det mulig at et folk kan betraktes som erobrere av sitt eget land? Spørsmålet Israel står overfor er dette: Vil jødene gi avkall på navnet og identiteten til sitt bibelske land? Vil den kristne verden være enig i å oppgi identiteten til den vestlige sivilisasjons vugge, Det hellige land, Eretz Israel?

Det er skjebnens ironi at for at alt dette skal skje, måtte jødene fullstendig beseire Hadrian, vende tilbake til sitt land, etablere suverenitet, gjenoppvekke det hebraiske språk, etablere en mektig hær, industri, det beste jordbruk på jorden, høyteknologi, kultur, dans, reetablere en nasjon, gjenoppbygge Jerusalem som sin hovedstad og bosette seg i hver by og landsby som Hadrian ødela. Er det mulig at vi er kommet tilbake til utgangspunktet? Vil Hadrians forbannelse som ikke lyktes i løpet av 1800 år, den tiden Israel levde i eksil, lykkes nå, når Israel vender tilbake? Blir det nettopp Israels regjering som vil gjenoppvekke Hadrians forbannelse, som tidligere gikk tapt i glemselens hav?

I dag, 1800 år senere, er det en israelsk statsminister (Netanyahu ) som ser ut til å ville fullføre det Hadrian ikke klarte: å bortradere Eretz Israel og etablere Palestina.

Keiser Hadrian smiler fra sin grav.

(Tsafrir Ronen var tidligere medlem av en sekulær kibbutz, Ein Charod. Han var mediemann, tjenestegjorde i en eliteavdeling i hæren, Sayeret Matkal, og var en av grunnleggerne av Nahalal Forum. Han var en sekulær jøde som opprinnelig hørte hjemme på den politiske venstresiden, inntil han skiftet syn etter evakueringen av Gaza i 2005. Han gikk dessverre bort i 2008 mens han forberedte ”Hadrians forbannelse”, en storskala dokumentar om den arabisk/palestinske myten. Det er uvisst hvordan det nå går med filmproduksjonen.)



Sola Scriptura - Sola Gratia - Sola Fide - Soli Deo Gloria!